De norske kvinnene tok ansvar

Ullensaker Sanitetsforening ble stiftet i 1911, som en del av Norske Kvinners Sanitetsforening. På tidlig 1900 tallet var det langt mellom offentlige helsetilbud. 

Dermed tok kvinnene i bygdene selv ansvaret. Sanitetskvinner over hele landet samlet inn penger, arrangerte basarer og sydde klær til de som ikke hadde midler nok til sine egne. Dugnad og fellesskap for et godt land å leve i.

 

HISTORIEN bak over 100 år med beredskap og kvinnehelse.

Hvor godt kjenner vi egentlig til det arbeidet de norske Sanitetskvinnene har gjort for landet vårt, og for kvinnehelsen gjennom flere generajoner? 

 

Sanitetskvinnenes historie begynte med noe helt fundamentalt grunnleggende: "Et behov for trygghet".  Definitivt like viktig idag. I 1896 samlet krigsskyene seg over Norge. Hæren manglet sykehusfasiliteter og nødmateriell. Behovet for å styrke beredskapen var større enn noensinne.

En melding ble sendt ut;  Til norske kvinder "Et kraftigt værn er fredens bedste vogter"

26. februar 1896 ble det arrangert et kvinnemøte i Kristiania. En av dem som var til stede var kvinnesaksforkjemperen, kjøpmannsdatteren og politikerfruen Fredrikke Marie Qvam. Foto: NKS arkiv

100 kvinner skrev seg inn som medlemmer, og "Norske Kvinners Sanitetsforening" ble stiftet. 
For mange av kvinnene ble foreningen deres første møte med, og inngangen til et organisasjonsliv og til et offentlig samfunnsengasjement.

Det første Sanitetskvinnene gikk i gang med var å skaffe sanitetsmateriell i tilfelle krig ved unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge. Det handlet om frihet og selvstendighet.

Dette var starten, men veien videre for Sanitetskvinnene har alltid handler om det samme: Det å se et behov og etablere effektive og gode løsninger for å gjøre noe med sitiasjonen. 

 

Sanitetskvinnene & kvinnehelse
 

I 1898 startet Sanitetskvinnene sin første skole for utdanning av sykepleiere. Foto: NKS arkiv
 

I 1898 åpnet Sanitetskvinnene sin første skole for utdanning av sykepleiere med krigsplikt. Det ble som kjent ingen krig med Sverige, men oppgavene innen helse- og omsorg sto i kø. I 1899 erklærte Sanitetskvinnene krig mot tuberkulosen. 

Deres arbeidsmetode var enkel og effektiv: "Først opplysning og så innsamling av midler." De jobbet utrettelig med folkebad, helse for mor og barn, sommeropphold for barna og etablering av friluftsskolene.
 

Sanitetskvinnene bidro sterkt i kampen mot tuberkulose. 

Tuberkulose var en av Norges største folkesykdommer tidlig på 1900 tallet.

 

I 1914 startet Sanitetskvinnene tilbudet om en Kontrollstasjon for mor og barn. Foto: NKS arkiv
 

I 1914 ble den første kontrollstasjonen for mor og barn åpnet. Dette er forløperen til dagens helsestasjoner.  I 1970 vant Sanitetskvinnene en årelang kamp mot staten, om en lovpålagt HELSESTASJON for alle barn.

En helsestasjon som skulle tilby en lik og gratis tjeneste i alle kommuner. Helsestasjonen skulle være en av kommunens oppgaver. Noe vi i dag tar som en selvfølge. 

 

Nye tider krever nye oppgaver

Sanitetskvinnene har alltid vært innovative og sett behovene i sin samtid.

Allerede i 1916 så de viktigheten av forskning og kunnskap, og opprettet et "Forskningsfond for kreft". Ved krigsutbruddet for 2. verdenskrig etablerte Sanitetskvinnene 159 feltsykehus og førstehjelpsstasjoner med til sammen 2000 senger, rundt om i hele landet. 

Foruten tuberkulose og kreft, som allerede sto på arbeidsplanen, ble også revmatisme satt på dagsorden i 1929. I 1991 kom handlingsprogrammet for osteoporose, beinskjørhet.

Sanitetskvinnene ble en nasjonsbyggende organisasjon og var sentrale i å bygge opp helsevesenet og velferdsstaten, som vi kjenner den i dag. Foto: NKS arkiv

 

 

LYKKEBO fødehjem, som bygdefolket reiste i fellesskap!

Lykkebo fødehjem ble bygget på dugnad av folket i Ullensaker i starten av 1950 tallet. Foto: NKS arkiv

Lykkebo er et tydelig bevis på en felles innsatsen og en felles dugnadsånd. Tidlig på 1950-tallet fikk Sanitetsforeningen en gratis tomt av Ullensaker kommune i Gjestadhagan. Arbeidet med å bygge et eget fødehjem startet. 

Pengene måtte skaffes gjennom basarer, teaterforestillinger og kreative innsamlingsaksjoner. Dugnadsånden var enormt stor for å reise en fødestue i kommunen. Folk ryddet i fellesskap tomta for skog, og stilte ellers opp når det var behov for en ekstra hånd til prosjektet. 
 

I mars 1955 åpnet LYKKEBO fødehjem
 

I 1955 ble det født 253 barn på Lykkebo. Hvor mange barn det er født på Lykkebo i tiden fra 1955 til 1972 er litt usikkert, men at det er mange er det ingen tvil om. Fra 1970 ble også kvinner fra nabokommunene tilbudt Lykkebo, som sin fødestue.
 

Sanitetskvinnene i dag

 

Over hundre år etter at Ullensaker Sanitetskvinner ble stiftet, er de fortsatt like aktive i lokalsamfunnet. De samler inn penger, stiller opp for samfunnet, og de tilbyr mange faste tradisjonsrike arrangementer i sine koselige lokaler på Lykkebo.

Det være seg Påskefest - Sommerfest - Høstfest og selvfølgelig en "God gammeldags Juletrefest".
 

Foto: NKS arkiv

Hvert år selger de tradisjon tro, fastelavensris til Påske & Maiblomsten for å feire våren og nasjonaldagen den 17. mai.


 

BEREDSKAP når noe skjer

Frivilligheten får også en stadig tydeligere rolle i beredskapen. Ullensaker Sanitetsforening har inngått en samarbeidsavtale med Ullensaker kommune om omsorgsberedskap. Avtalen innebærer at frivillige kan mobiliseres dersom en alvorlig hendelser oppstår.

Arbeidsoppgavene kan være alt fra matlaging og praktisk drift av evakuerte områder og pårørendesenter, til støtte og omsorg for mennesker i krise. Avtalen er et tegn i tiden. Frivillighetens rolle i kriser. 

 

LYKKEBO er fortsatt viktig for folket

Eiendommen Lykkebo ligger flott til i et attraktivt boligområde. Det er store utbyggingsplaner i området, og mange interesserte utbyggere. Men det er politisk vedtatt at Lykkebo ikke skal røres, dette bygget skal bestå. Lykkebo skal fortsatt gi folket en mulighet til å ha en møteplass for frivilligheten, og være et sted å oppsøke for et uforpliktende fellesskap i Ullensaker.

 

FORSKNINGSFOND FOR KVINNER

Sanitetskvinnene har frem til i dag støttet over 70 forskningsprosjekter

Vi har så mye å takke Sanitetskvinnene for. Hva de har betydd for etableringen av vår velferdstat, og hva de har gjort for lokalsamfunnet vårt. De har sett behovet, fylt et tomrom og trått til der det trengs.

Innovasjon Gardermoen er stolte av å ønske Ullensaker Sanitetkvinner velkommen til bedriftsnettverk.